Tror du på skjebnen?

Buddah Love, foto: Kaja Wibe Fiksdal

Jeg har en stund vært på let etter kontorlokale til KLEM Musikk og Helse. For en ukes tid siden stod det liksom ikke stille i hodet mitt, jeg ville finne drømmestedet NÅ, men stod fast. Jeg hadde flere alternativer, men ingen jeg virkelig ville satse på. Det føltes som at jo mer jeg tenkte på det, jo lenger vekk kom jeg fra løsningen.

 

Da kom jeg til å tenke på Eirik Grunde Olsen (fantastisk, klok ung mann!) sin sammenlikning av tankene våre med en snøkule, du vet en sånn glasskule med en figur inni omsvøpet av vann med «snø». Jeg hørte ham beskrive det omtrent slik at når man grubler og tenker på en ting, eller mange ting, er tankene som snøen i en snøkule når du rister på den. Det blir tett i tett med snø (tanker) og det blir vanskelig å se klart («høre» eller klare å sortere sine egne tanker)

Når vi slutter å riste på kula faller snøen til bunns. På samme måte vil tankene stilne idet du bestemmer deg for å bare observere tankene, være i stillhet uten å «gjøre noe» med tankene. Og det er ofte da, når det er stille, at den ene geniale tanken du lette etter eller ventet på dukker opp!

Med dette nydelige bildet klart foran meg, bestemte jeg meg for å ikke gruble mer på dette med kontorlokale. I stedet for å presse frem en løsning, la jeg meg til å sove og sa inni meg «Jeg ber om hjelp til at kontoret «kommer til meg», det vil dukke opp uten anstrengelse».

Neste dag var jeg på et foredrag med et hundretalls publikummere. I en av pausene streifet en bekjent av meg, fra ungdomstiden forbi. På 2-3 minutter klarte vi kjapt å formidle hvordan vi arbeider. Da kom det frem at hun har en «behandlingstjeneste» og legger til «jeg har et kjempefint kontor, det er egentlig alt for dyrt, men jeg vil ikke kvitte meg med det for det er så fint, så jeg trenger noen å dele det med!» Samtalen videre var slik; «Så flott, kan jeg dele det med deg?!?» svarte jeg spontant. Hun trodde selvsagt at dette var en spøk «Tuller du?? Er det sant?!?» «Ja, jeg trenger et kontor og vil gjerne dele med noen!» «Så fantastisk! Dette må vi snakke mer om!».

Resten av foredraget kjente jeg sommerfugler i magen, et sikkert tegn på «flow» og at noe her var veldig riktig!

To dager senere var jeg på «visning», og det var akkurat så fint og flott som jeg hadde forestilt meg. Allerede samme kveld satt jeg og drømte om hvordan det ville bli å arbeide der.

For å gjøre en kort historie enda kortere; nå er vi tre jenter som arbeider i «Det indre rommet» i Ryfylkegaten 22, Stavanger, og jeg kan bare love deg at her er det godt å være! Så nøl ikke med å kom innom for en kopp te og en prat, eller bestilling av tjenester. Du treffer meg der på tirsdager.

Budskapet mitt i denne historien er at når jeg sluttet å gruble, og overlot resten til skjebnen, «kom kontoret til meg» slik jeg ønsket. Jeg tror at nesten uansett hva jeg hadde klart å «presse frem» av kontor tror jeg det ville bli «feil». Det var DETTE jeg skulle nå. Av alle de 100-150 som var på foredraget snakket jeg med kanskje 10 personer og blant dem fant jeg den ene som trengte noen å dele kontor med – hun trengte meg og jeg trengte henne!

Tilfeldighet eller skjebne?
Hva tror du?

- Kaja<3

Dette koselige hjørnet innbyr til en god samtale, Foto Kaja Wibe Fiksdal

Ryfylkegaten 22, Foto: Kaja Wibe Fiksdal

Deilig te for kropp og sjel, foto: Kaja Wibe Fiksdal

Beauty, Foto: Kaja Wibe Fiksdal


 

 

Det er stengt for kommentarer.